På tur til Forollhogna en fin julidag

Forollhogna er et velkjent turområde. Det er lett å gå innover i fjella, for landskapet er forholdsvis flatt og åpent. Et fint turmål er toppen av Forollhogna. Dit legger mange helgeturen, både fra Såttåhaugen og fra Synnerdalen, som er en seterdal i Budal, Trøndelag.

De lettest synlige kulturminnene i Såttåhaugen er setrene. Men hvis vi går i området rundt vollene finner vi mange spor etter gamle løer og slåttbuer. Ofte kan vi se tufter etter tre hus som har stått ved siden av hverandre, løe, bu og stall.


På 1000 meter over havet kan turen gå på snø selv seint i juli.

Slåttmarkene i Såttåhaugen ligger tett i tett på begge sider av elva og går helt opp til Rundfloen og Forollsjøen. Det er over 20 slåtteng og på disse slåttengene finner vi mange gamle tomter etter slåttløer. Det er bare ei av løene som i dag er tatt vare på, oppattbygd og restaurert. Det er hopløa i Mosenget.

Setereierne i Såttåhaugen gikk sammen om å restaurere den gamle hopløa (ei hopløe er to løer som står etter hverandre med tak i mellom). Hopløa er et sjeldent kulturminne i utmarka i dag. Før i tida var bøndene nødt til å ha slåttmarker for å få nok vinterfôr til buskapen. På slåttmarkene sto løene som de lagra høy og lauv i (bøndene drev også med løvslått). Graset og løvet hentet de ned om vinteren for da kunne de kjøre med hest og slede langs elvene. Hver gård hadde arbeidslag som lå i ”marken” utover hele høsten. Graset ble slått med ljå og tørket på bakken. Graset ble vendt med rive for at det skulle bli tørt. Når høyet hadde tørka ble det båret eller dratt med hånd-drag til løene. De kunne også bruke hester til dette arbeidet. På de slåttengene hvor det ikke var løer, ble høyet tørka og satt i stakk. Ofte kunne myrene bli slått etter at isen hadde lagt seg.

Pilegrimsvegen
En av de gamle pilegrimsveiene til Nidaros gikk nordover Vangrøftdalen og forbi Såttåhaugen. Veien går midt i lia på østsida av Snudda. Når veien kommer over skoggrensa kommer den inn på traktorveien som i dag går til Forollsjøen. Så fortsetter den videre mot Nidaros mellom Forollsjøen og Forollhogna. Mellom Forollsjøen og Forollhogna lå ei gammel steinbu hvor pilegrimene kunne søke ly. Det sies at ei steingryte skal ha vært funnet ved denne bua. I dag er det bare steinrestene igjen av den.

Forollhogna betyr veimerke. Den er lett synlig i terrenget og har til alle tider vist vei for farende. Pilegrimsvegene er gamle vegtraseer som ble brukt da syke og blinde dro til Nidaros, nå Trondheim, i middelalderen. De skulle til Olav den Helliges grav for å bli helbredet og tilgitt sine synder. De kunne også få tilgivelse for syndene sine ved kjøp av avlatsbrev. Da dette ble kjent sier sagnet at det kom ”en hær av halte og blinde som med sine følgesvenner strømmet til St. Olavs stad - Nidaros”.

Det kom også folk fra andre land som Danmark, Tyskland, Polen og østersjølandene gjennom Sverige og Norge til Nidaros. Ettersom mange av pilegrimene var syke og svake klarte ikke alle den lange reisen og mange døde på veien over fjellet.

Pilegrimsveien gjennom Såttåhaugen er nå ferdig ryddet og merket av grunneierlaget, og er blitt en spennende tursti. 


Fra en kveldstur ved Spellmovollen